Kjære medlemmer, venner, slektninger og lesere,

Etter å ha drøftet saken med de andre styremedlemmene, har jeg bestemt meg for å skrive dette brevet som en måte å begynne å kommunisere med dere på nytt på. Jeg hadde lyst til å dele mine tanker om det som har vært en svært krevende periode, som fremdeles ikke er helt over, for alle oss i ITAT og hvordan vi forestiller oss at ting skal kunne utvikle seg i framtida.

Det var for flere uker siden at covid19, uten advarsel, rammet våre liv på den mest alvorlige og voldsomme måten. Siden da har vi levd i en verden preget av munnbind, redsel, sikkerhetsavstand, desinfeksjonmidler som rett og slett innebærer en helt annerledes hverdag.

På lignende måte som alle mennesker og daglige aktiviteter, måtte ITAT også reagere raskt da vi ble konfrontert av en ny situasjon som meget fort ble preget av usikkerhet og den voldsomme spredningen av viruset her på landet. Vi gjorde dette ved å følge nøyaktig retningslinjene som helsemyndighetene etter hvert ga ut. Styret, og jeg antar de aller fleste italienere i Norge gjorde det også, opplevde situasjonen som skiftende og anstrengende. I begynnelsen var det stor bekymring over hvordan krisen var i ferd til å utvikle seg i Italia, der stadig flere begynte å bli smittet og dødsfalltallet øktet med urovekkende fart. Bekymringen over våre familier var, og fremdeles er, stor (alle styremedlemmene kommer fra Piemonte og Veneto, uten tvil to av de hardeste rammede regionene), og det har ikke vært lett å forsøke å gå videre på en så normal måte som mulig her mens situasjonen forverret seg slikt der nede. Likevel klarte vi å arrangere, i henhold med de daværende smitteverntiltakene som myndighetene hadde innført, vår årlig Karnivalfest, men bare ei uke senere måtte Norge også akseptere at situasjonen hadde blitt svært alvorlig og at det var nødvendig å innføre en lock-down her i landet.

I løpet av noen få timer ble så styret kalt inn for et krisemøte, hvor det ble bestemt at alle arrangementene som skulle utføres i mars skulle avlyses. På den tiden var vi fremdeles optimistiske på at påsken kanskje kunne bli reddet, men rundt midten av måneden var det tydelig at dette ikke skulle gå, og vi ble nødt til å avlyse alle begivenheter inntil videre.

Likevel forsøkte styret i løpet av de første ukene å fortsette å fungere gjennom virtuelle møter for å vise til medlemmer at organisasjonen fremdeles var aktiv, selv om det ikke var mulig å være sammen som før. Vi fikk organisert en digital lesning for barn i forbindelse med Farsdag, og vi leverte påskeegg til barna i byen. Det var gøy å kjøre rundt byen i et kjøretøy stappfullt med sjokoladeegg, og vi følte som om vi var nisser som hadde blitt forsinkede med leveringen av gaver.

Utenfor det har omstendighetene gjort det umulig for oss å kunne virke ordentlig, som sikkert forklarer vår stillhet i det siste. Vi er helt bevisste over at det har oppstått en mangel av kommunikasjon og forslag til aktiviteter, og dette er jeg som styreleder og styret for øvrig veldig lei for og vi beklager sterkt. Vår vilje og intensjon var å være kreative og proaktive slik at det kunne finnes alternative måter å feire vår italienske levemåte på. Dessverre ble det stadig vanskeligere å få det til mens livet rundt oss ble snudd opp ned, en situasjon som ikke er helt løst ennå.

Selv om mange oppfatter at livet er nå vendt tilbake til normaliteten, kan vi ikke legge skjul på at våre evner til å fortsette som før er ganske begrenset. Dette skyldes for det meste at det fremdeles finnes mange covid19 restriksjoner vi må holde oss til og som betyr at vi ikke fullt kan benytte anlegg og møtesteder vi hadde tilgang til fra før. Og det er nettopp det som bringer oss tilbake til tittelen av dette lange brevet: ITAT skal prøve å starte på nytt igjen, selv om det ikke blir lett.

Uansett forplikter vi oss, som ITATs styre, til å få hjulene i gang igjen og vi skal streve for å tilby i de måneder som kommer flere spennende aktiviteter som vil få oss til å kjenne igjen den enestående italienske stemningen som vi skaper når vi kommer sammen og som vi mener er så koselig. At vi får til dette, er rett og slett bare det som våre medlemmer, våre barn og til og med oss selv i styret fortjener!

Jeg skriver dette også for å ba om hjelp. Vi mener at det er jo sammen at vi kan puste nytt liv i vår forening ved å arrangere nye begivenheter, som vi skal gjøre i fullt samsvar med alle gjeldende tiltak i forbindelse med covid19. ITATs styremedlemmer og deres familier, samt de frivillige bidragsyterne, har vært kraften som har stått bak alt det som vi hittil har oppnådd. Men nå trenger vi hjelpen av flere til å sette oss i gang igjen. Hvis du kan tenke deg å bruke litt av din fritid til å berike vår organisasjon, så bli med, vi trenger jo deg!

Gjerne ta kontakt på e-post, facebook, telefon eller chat. La oss starte på nytt, sammen!

Velkommen!